Hun ble Årets Skyttersjel

Prisen Årets Skyttersjel gikk i 2016 til en person som er ung av år og satser selv, men som bruker minst like mye tid på å gjøre andre gode. 

For Julie Andrea Bakken er skyting en stor del av livet. Hun begynte aktivt med luftskyting i 12-13-årsalderen, og siden ballet det på seg med NTG-utdanning og satsning. Nå er Kongsvingerjenta blitt 24 år, og engasjementet har ikke blitt mindre. Tvert i mot. I tillegg til egen skyting, legger hun ned stor innsats for klubben Eidskog Skytterlag, gjennom blant annet ungdomsarbeid, dugnader og en drøss med ulike arrangementer. Hun tar seg til og med fri fra sykepleierjobben for å kunne stille på skyteskole for skoleelever på dagtid. Det er altså ingen tvil om at skytesporten ligger hennes hjerte nært.

– Det jeg liker med skyting, er at det er veldig sosialt og passer for alle aldre. Det er også veldig greit hvis du har skader eller en funksjonshemning, du kan skyte uansett. Det er ikke noen begrensninger, og har du en dårlig dag så går det bare utover deg selv, sier Julie.

– Dessuten spiller ingen rolle om du ikke kjenner noen på stevner. Det er det alltid noe å prate om med andre skyttere.

Overraskende telefon

Det var Eidskog Sportsskyttere som nominerte Julie. Selv hadde hun ingen anelse.

– Jeg skjønte ingenting da jeg fikk telefonen, ler hun.

– Det tok litt tid før det sank inn, for jeg visste ingenting om dette. Men det var kjempegøy og veldig stas. Jeg har jo lagt ned mange timer i dette, så det er veldig koselig at det har blitt lagt merke til.

Kreativ sjel

Og det er kanskje ikke så rart at det er mange som setter pris på Julie. I årenes løp har hun arrangert alt fra overnattinger på skytebanen, til jentekvelder, nisseskyting, oppussing av garderober, og ikke minst – tatt med ungdommene på landsstevnet for rekrutter. Det er årets høydepunkt for mange.

– Før landsstevnet er det fullt kaos her. Vi lager t-skjorter, lapper med hva de skal fokusere på, har ekstra treninger, og passer på at alle blir godt kjent før vi drar. I tillegg til selve skytingen går vi også ut og koser oss. Under konkurransene bruker vi de eldste til å hjelpe de yngste. Ofte har de fått en egen medhjelper som for eksempel står bak på innskyting.

På treninger ellers praktiseres det med en kjærlighet til de som skyter 10, 9. Julie kan fortelle at dette vekker stor begeistring. Men aller gjevest er det å skyte 300 poeng. Da vanker det to kinobilletter, og disse er det mange som kjemper om.

Mange jern i ilden

Utenom jobben og skytingen har Julie flere prosjekter på tapetet. Hun og kjæresten holder på å pusse opp en gammel gård hun har overtatt etter oldemoren. Det var her hun fikk prøve sine første skudd, og familien har jevnlig reist opp i helgene for å trene. For ikke overraskende kommer Julie fra en skikkelig skytterfamilie. Både mor, far, farfar og søskenbarn har drevet og driver med skyting, være seg pistol eller rifle. Drømmen er nå å bygge en skytebane i kjelleren.

– Det hadde vært deilig å få tid til å trene litt mer uten å måtte reise så mye, forklarer Julie.

Med jobb, oppussing og mye opplæring og instruksjon av andre er det kanskje ikke så rart at tiden til egentrening kan blitt knapp.

– Jeg ønsker å satse og konkurrere mer på luftskytinga. Det dabbet litt av i høst, innrømmer Julie.

– Men det er så gøy å se ungdommene få det til. De får nye rekorder, kommer bort til meg, viser lappen og sier ”det gikk jo litt bra da”. Det finnes ikke noe bedre, smiler hun.