RTT Østfold viser vei

Østfold Skytterkrets har gjort suksess med  få i gang regionale treningsteam (RTT). I fjor var flere av deres unge rifleskyttere med på pallen både i NM og i landsfinalen for ungdom.

Tekst: Bjørn Myrset, skytterbjorn @ gmail.com

Regionale treningsteam ble startet opp i 2004 av NSF, og gir ekstra trening og oppfølging til ungdommer som ønsker det. I Østfold-gruppa har det vært flere hovedansvarlige fra starten av. Herman Rummelhoff og Monica F. Hansen har hatt ansvar i ulike perioder. Siden 2009/10 er det Kjell Roar Livold, landslagsskytteren fra Krapfoss, som har hatt regien.

– I min periode har mange andre deltatt som instruktører på samlingene, blant annet Malin Westerheim, Marius R. Bøen, Anne G. Jeppesen og Eline S. Utne. I tillegg har vi hatt innleid ekspertise på kosthold og fysisk trening. Fra oktober til mai prøver vi å få til en samling i måneden. Enkelte måneder har det til og med vært to samlinger. Men, det skal passe med alt annet også. Derfor må det planlegges godt, sier Livold.

 Men hvem deltar? Stilles det krav? 

– Ja, det gjør det, sier Livold, før han fortsetter:
–  Men alle utøvere fra klubber i Østfold som har stående skyttere, som har skutt stående minst i ett år, holder et akseptabelt nivå, har interesse for sporten, og som trener minimum 1 – 2 ganger i uka, får tilbud om å bli en del av gruppa. Aldersspennet er fra 13-23 år. Dette er «krav» som er utarbeidet sammen med gruppa. Hensikten er å løfte gruppa et hakk over klubbnivået. På den måten føler skytterne seg utvalgte, og drar dermed i samme retning. Vi liker å kalle det et kretslag, det forstår alle hva betyr.

 

Hvordan ser gruppen ut i dag?

– I dag består gruppa av 10 skyttere fordelt på lagene Hasle/Ise, Krapfoss og Fredrikstad. Det er fire gutter og seks jenter. I 2017 vil 2-3 nye få tilbud om å delta. Gruppa bør ikke være for stor. 10-12 stykker er nok hvis alle skal få utbytte. På RTT-laget jobber vi mye med gode holdninger, verdier og bevisstgjøring, men det er i klubbene hovedjobben gjøres. Framgangen til skytterne er et samspill mellom utøver, klubb og RTT-laget. Alle bidrar – man blir ikke god alene. Dessuten er det veldig godt miljø blant utøverne våre, på tvers av klubbene.

Hvordan planlegger dere et slikt lag?

– RTT er svært viktig for å skape og beholde samhold mellom skyttere og lag i kretsen. På våre samlinger er det en helt klar strategi; å gi skytterne innblikk i forskjellige treningsformer, øke bevisstheten på egen utvikling, og å utvikle gode verdier. Dette gjøres blant annet ved praktisk trening, via samtaler i gruppa og med innleid ekspertise, sier Livold.

– Et av målene er at skytteren tar med seg noe av treningsmetodene tilbake til klubb og trener på det der eller hjemme. Og, sist men ikke minst; at det blir med fokus på gjennomføring enn resultat. For å bygge team og finne avveksling har vi hatt andre sosiale tilstelninger som biljard og bowling, sier Livold, som har vist at prosjektet gir avkastning. To av hans elever sto nemlig på pallen da Junior Menn hadde sin NM finale med luftriflen i fjor. Flere andre tok medaljer i landsfinalen for ungdom.

Slik ser en typisk Østfold-samling ut:

17.30	Oppmøte
18.00	Gruppesamling og teori
18.30	Treningen starter
20.45	Treningen avsluttes
21.00-21.30	Pizza og sosialt

 

En samling deles i tre hoveddeler: Teori, skytetrening og konkurranser.

 

1. Teori (maks 30 minutter)

Denne delen består av gruppesamling, teori/samtale/prat, gjennomgang av dagens program, tema og konkurranser. Sistnevnte er gruppa med på å bestemme.

– Vi starter først med å høre hvordan de har det, om det har skjedd noe nytt siden sist, er de fornøyd med stevner de har skutt, skole, jobb, skader m.m, info om stevner/skytinger som kommer, og tar spørsmål fra gruppa og den enkelte skytter, forklarer Livold.

Deretter beveger de seg videre til dagens program og tema.

– I denne delen tas også verdier opp som tema. Det kan være oppførsel overfor andre når man selv er misfornøyd, glede seg på andres vegne, støtte hverandre, glede seg over egen fremgang, være stolt av seg selv, og ikke minst få inn verdien om at alt er mulig. Det er vår slagord, sier den entusiastiske lederen, før han fortsetter:

– Hvis tema er balanse, så er det helt avgjørende at gruppen forstår hva vi er ute etter. For å få til dette, er den åpne dialogen mellom instruktør og elev helt avgjørende. Etter at vi har diskutert emnet, finner vi øvelser vi skal bruke, og senere hvilke konkurranser vi skal ha på samlingen. Hva som velges som skytetreningens tema er heller ikke tilfeldig. Basistrening er hovedfokus og vi tar ting i riktig rekkefølge. Programmene for hver enkelt samling er godt forberedt og holder en rød tråd gjennom sesongen.

2. Skytetrening (ca. 1 time og 15 minutter)

Oppvarming/tøying. Skytterne gjennomfører de programmene som er bestemt og som de selv har valgt. Programmene er korte, så de ikke blir kjedelige. På andre samlinger kan skytetreningen bestå av individuell trening for den enkelte. Da velger hver skytter et område de skal trene på ut fra egen vurdering. Noe felles og noe individuelt. I denne delen tas også eventuelle justeringer i stillinger hvis det er behov. Gjøres det endringer på skytter så gis det beskjed at det også skal tas opp med klubbtrener ved første anledning. Etter økten er det liten pause med gjennomgang/oppsummering.

3. Konkurranser (ca. 1 time)

Gjennomføring av bestemte og valgte konkurranser. Det kan for eksempel være ISSF-finaler, lagkonkurranser og stresskyting. Økten avsluttes med uttøying. Så er det opprydding, skifting, og rigging for pizza, brus og sosialt samvær.

Dersom noen er interessert i å høre mer om prosjektet, opplyser Livold om at det bare er å ta kontakt.