Tilbakeblikk: EM i vindens by

Det er mange betraktninger og tanker som skytterne sitter igjen med etter årets til tider krevende og vindfulle sesong. Foran neste års utendørsstevner kommer flere av skytterne til å analysere og tenke på det store spørsmålet: hvordan lykkes i vind?

Utendørssesongen nærmer seg slutten, og vi runder derfor av årets sesong med et lite tilbakeblikk til et av årets største begivenheter på utendørsbane, nemlig EM i vindens by.

21.juli til 4.august ble det europeiske mesterskapet i skyting arrangert i Baku i Aserbajdsjan.

Etter omtrent en uke med konkurranser i krevende vindforhold, fikk vi med oss noen betrakninger, tanker og meninger rundt det aktuelle spørsmålet.

Spørsmålet som ikke bare treffer en, men samtlige av NSFs grener.

Hvordan påvirket forholdene skytternes gjennomføringer?

Under stevnet fikk vi flere gode resultater og plasseringer, men det var like vel merkbart både på banen og resultatlistene at forholdene spilte en vesentlig rolle under oppholdet.

«Forholdene påvirket jo resultatene våre, det er mange år siden inngangssummen til en finale har vært så lav» forteller lerdueskytteren Henrik Fylling.

For skytterne som befant seg på lerduebanen under mesterskapet opplevde flere, på lik linje med skyttere fra andre grener, vind opp til 10 meter per sekund. Å konkurrere under slike forhold er utfordrende for flere, og varierende forhold utfordret både det mentale og tekniske.

«Vi merket det veldig godt under to ulike konkurranser, hvor det var helt vindstille når vi skjøt mix-team konkurransen kontra 10 sekundmeter under den individuelle konkurransen. Resultatene talte jo for seg, det var mange som slet» forklarer unggutten fra Hamar.

Også en annen Hedmarking, Espen Teppdalen Nordsveen, var nedover i Baku for å skyte viltmål, hans opplevelse var dog en annen.

«Jeg syns ikke vinden påvirket på noen spesiell måte, særlig ikke poengmessig. Underveis i skytingen kjente jeg vinden på kroppen enkelte ganger, og kastene tok tak i pipa under deler av forberedelsene, men ut over det syns jeg ikke vinden utfordret oss i like stor grad som kanskje andre har følt» forteller han.

På den andre siden syns Teppdalen at temperaturen var en utfordring. Med en snittemperatur på rundt 27 grader på dagen, fikk flere av skytterne kjenne på det å skyte i annen temperatur og luftfuktighet enn hva de er vant til.

Hvordan forberede seg best mulig?

Forberedelser og kjentskap til baner kan derfor være en fordel i slike situasjoner, og da kan meriterte og rutinerte skyttere være gode å ha med på laget, noe flere av rifleskytterne fikk kjenne på under mesterskapet. De forteller hvordan det er å sitte på banen noen dager før mesterskapet og følge med på vind, tendenser og hvordan forholdene påvirker treffbilder.

«Vi satt sammen, jentene på laget, og snakket om vinden og forholdene. Når vi er flere er det lettere å få med seg ulike momenter. En kan se noe en annen ikke ser, og når vi snakker om hva som skjer, erfaringer og meninger får vi en god oversikt sammen» forteller Malin Westerheim.

Å forberede seg på slike forhold er avgjørende for at skytterne skal være godt rustet. Like vel forteller ei rutinert Westerheim at forholdene ikke skal sluke all oppmerksomheten før skyting.

«Jeg tenker på meg selv og det jeg kan gjøre noe med, som mentalitet og nerver. Å komme ned til Baku og se den vinden kan være skremmende for mange, men mitt tips vil være å heller bli venn med vinden. Personlig klør jeg i fingrene etter å skyte i vinden, men det er kanskje fordi jeg har fått et avbalansert forhold til det. Vinden og temperaturen er utenfor mitt kontrollområde, så jeg må bare akseptere det. Det tror jeg mange kan lære av» forteller hun.

Hva lærer man av et slikt opphold?

Som nevnt kan og er forberedelser avgjørende. Jobben en legger ned i forkant kan være minst like viktig som den mentale reisen underveis i et mesterskap.

«I forkant av konkurranser pleier jeg som oftest å trene mest mulig på utendørsbanene for å være godt forberedt. Like vel var vinden i Baku ikke til å sammenligne med noe vi finner her hjemme» forteller den nybakte verdensmesteren på lag, Jenny Stene.

Fellesnevneren for oppfatningene og meningene til flere av skytterne er at håndteringen av forholdene viser at man må trene mer i utfordrende forhold. Selv om det kan være vanskelig å finne lignende forhold i Norge, behøver det ikke nødvendigvis å være en unnskyldning til å ikke være godt forberedt eller skyte i den utfordrende norske vinden.

«Det ideelle, tror jeg, er å ha samlinger i utlandet. Når vi ser hvilke baner som skal arrangere store mesterskap og stevner, er det ingenting i veien for å oppsøke disse. I tillegg ville sånne turer vært med på å bygge et lag og et samhold som igjen er med på å bygge opp erfaringer» forteller Westerheim.

Disse meningene er det flere som deler med Jenny og Malin, også på tvers av grenene. Lerdueskytter Henrik Fylling ønsker i fremtiden å konkurrere i utlandet for å utforske og sanke erfaringer fra ulike forhold.

«Jeg vil legge fokus på å skyte flere konkurranser i utlandet, for der vil jeg alltid møte ulike forhold og ulike baner. Disse erfaringene kan bidra til at jeg omstiller meg lettere når jeg møter krevende forhold i viktige konkurranser senere» avslutter han.

Og med dette runder vi av årets utendørsskyting, i håp om at dette ga leserne noen tips og ideer til hvordan å angripe neste års utendørssesong.