Det er viktig for NSF å ha en effektiv og hensiktsmessig organisasjon. For å tenke helt fritt, så er det spørsmål om man trenger organisasjonsledd i kretser eller regioner i det hele tatt. Vi trenger imidlertid en geografisk inndeling av organisasjonen, eller en geografisk ordning av tilhørighet for klubber og medlemmer, og for samordning av aktiviteter. I tillegg er NSF en medlemsorganisasjon med geografisk representasjon i sentrale beslutningsorganer, i all hovedsak gjelder det representanter på Skyttertinget. Et greit utgangspunkt er å vurdere om de største geografiske områdene (regionene) vil fungere tilfredsstillende, og deretter eventuelt se på behovet for en ytterligere oppdeling. I mangel av noe annet legger jeg til grunn https://no.wikipedia.org/wiki/Regioner_i_Norge 11 regioner sammenlignet med 20 kretser. Det må man vel anta vil innebære en viss effektivisering. Det er vel også lite trolig at avstanden fra klubb til disse regionene vil oppleves vesentlig annerledes enn fra klubb til dagens kretser heller.

Når det gjelder det som i invitasjonen (til debatten) er omtalt som et «radikalt» forslag til oppgaver, så fremstår det strengt tatt ikke som særlig radikalt, men heller nokså hensiktsmessig. Man kunne strengt tatt gått enda lengre for å sikre at organisasjonsleddene henger enda bedre sammen med organisasjons-strukturen for øvrig. I stedet for «…koordinering av sportsskyting innen alle grener og klasser» kunne man gjerne skrevet «…koordinering og gjennomføring av alle NSF’s lokale aktiviteter». Når det kommer til opplistingen av «Det skal:», så kunne det med fordel vært en tydeligere korrelasjon med den nye organisasjonsstrukturen. Det vil si Administrasjonens lokale aktiviteter, BIKs fem hovedområder (underutvalgene) og å bidra til å utvikle skyttere til det nivået hvor TIK overtar og også la det eventuelt også omfatte en lokal TK-pool.

Det er ikke noe galt med de tre punktene, men de virker litt spesifiserte og således kanskje litt unødig avgrenset i forhold til den mer generelle formuleringen av oppgavene. «Skal»-punktene må vel da alternativt forstås som hva man blant annet skal gjøre, å skape fokus på det viktigste eller rett og slett være eksempler. Om dette ikke er tilfelle, så kan de forstås å være uttømmende – og det er vel ikke meningen?

For å etablere et alternativt sett av «skal»-punkter kunne man i stedet ta utgangspunkt i den sentrale organiseringen og videreføre denne lokalt, og det er neppe behov for noen utbrodering siden innholdet i utgangspunktet bestemmes av overordnet organisasjonsledd:

1. Lokale administrative oppgaver (Admin – Valg, ressursforvaltning, økonomi, søknad om støtte og generell koordinering)
2. Anlegg, teknologi, infrastruktur (BIK)
3. Arrangementer, reglement, dommere (BIK)
4. Informasjonsformidling (BIK)
5. Ungdom (BIK)
6. Utvikling og opplæring (BIK)
7. Toppidrettsmotivering (TIK)
8. Ressurspool og høringsforum (TK)

Det er her tatt med mange punkter for å illustrere hvor omfattende arbeidet i en krets/region kan være i motsetning til å velge ut noen få områder, og tar man med at flere av punktene har flere dimensjoner gjennom ulike grener og et bredt grensesnitt mot klubber og lag, så er det ikke vanskelig å forstå at aktivitetene i kretser/ regioner lett kan gå langt ut over det man har ressurser til uten videre.

En mer bestemt og likeartet struktur mellom kretser/ regioner kan likevel være en fordel for å analysere utviklings-potensiale, foreta sammenligninger mellom områder, identifisere forbedringsområder, kommunisere utviklingsmålsettinger, være felles budsjettområder, områder for tildeling av støtte og annet for å få organisasjonen til å fungere enda bedre. Organisasjonsmodellen kunne da kunne bli et sentralt ledelsesverktøy («Top Down»), hvor man samtidig beholder organisasjonsformen som en «tillitsvalgt»-organisasjon («Bottom up»).

For å snu det hele på hodet kan man også stille spørsmålet om kretser/regioner i det hele tatt har noen eksistensberettigelse. Er det noen av de 8 punktene som ikke like gjerne kan ivaretas av den enkelte klubb/lag uten at det er behov for et mellomledd mellom NSF sentralt og lagene? I tilfelle ville krets/regioner kun eksistere som virtuelle organisasjonsenheter, eller kun sorterings- eller samlebegreper for hvilke klubber/lag og medlemmer som hører til hvor. Dersom vi leker oss litt med tanken om at det ikke er behov for annet enn virtuelle kretser/ regioner, og ser på de enkelte punktene og kanskje setter det litt på spissen kan poenget med at vi strengt tatt kan klare oss uten det organisasjonsmessige mellomleddet illustreres på denne måten (referanse til punktene ovenfor):

Ad.1, Oppgavene ville i hovedsak bortfalle. Krets/regionsting for å avholde valg kunne for eksempel arrangeres av BIK i forbindelse med en årlige lokale konferanser, eller på nettet

Ad.2, Anlegg, teknologi og infrastruktur tilhører i all hovedsak klubber/lag (gjennom eie eller leie) og om det er fellesanlegg det kunne NSF sette ned banekomitéer både for etablering, drift og utvikling

Ad.3, Arrangementer er gjerne uansett tildelt klubber/ lag, og BIK-utvalg kan i stedet for et kretsstyre etablere en pool av arrangementsklubber/personer og overvåke at det som skal arrangeres ut over rene klubb/lags-stevner blir arrangert

Ad.4, Informasjonsformidling kan i stor grad være spørsmål om å kunne filtrere på geografisk relevans av annen informasjon som uansett legges ut på skyting.no

Ad.5, Ungdomsarbeid og oppfølging skjer i all hovedsak i klubber og lag og andre fellesarrangementer/ opplegg kan som i dag initieres sentralt

Ad.6, Det blir i stor grad tale om klubb- og medlemsutvikling. Utvikling av krets- og region-leddet og personer knyttet til dette er i dette scenarioet ikke relevant

Ad.7, Mye av arbeidet med frembringelse av topp-skyttere starter lokalt, og talentspeiding innen skyting er nokså enkelt, og TIK kunne stå for motiverende tiltak direkte i en noe tidligere fase enn nå

Ad.8, Identifisering av TK-ressurspersoner behøver ikke være vesentlig forskjellig, enten man har kretser/ regioner eller ikke

Har man ingen motforestillinger til løsningen for noen av disse 8 punktene, så har vi i realiteten ikke bruk for kretser/ regioner. Dersom man motsatt har tro på å gjøre mer enn et begrenset antall av disse oppgavene sammen i kretsen/regionen, så holder det ikke med et kretsstyre på 5 medlemmer for å dra lasset. Da kreves et større arbeid med å organisere opp det geografiske og organisasjonsmessige mellomleddet. Det kan eksempelvis bety å finne strukturer med klare likhetstrekk mellom ulike kretser/regioner, identifisere ressurspersoner, bekle og formalisere roller, etablere kompetansenettverk og nettverk av frivillige som på ulike områder både kan og er villige til å gjøre en jobb sammen. Det kreves i tilfelle gode diskusjoner og samstemthet, for større klubber/lag med egen profil og autonomi, hvor motivasjonen for frivillighet og dugnad nettopp er mer nærhet til resultatene og stoltheten over hva man får til i klubben/ laget, etableringen gode klubber/ treningsmiljøer/ baner og at man tiltrekker seg de beste skytterne,. Disse verdifulle ildsjelene er ikke nødvendigvis uten videre tilsvarende interessert i å utvikle krets/region fremfor egen klubb/lag.

Hva som er best er trolig et ganske åpent spørsmål, og valgene kan blant annet stå mellom:

1. at kretser/regioner mer helhetlig bygges opp om stadig flere sterke klubber/lag/anlegg hvor lagene i stor grad håndterer de 8 punktene som er nevnt og at oppgavene i stor grad utføres på klubb/lags-nivå, krets/regions-oppgavene nedskaleres til et minimum og at NSF administrasjonens- og utvalgenes nettverk i all hovedsak utgjøres av disse sterke klubbene/lagene. Mindre klubber og lag avvikles om de ikke dekker er umistelig geografisk behov til fordel for større enheter. (Klubbutvikling)
2. at organisasjonen i kretser/ regioner styrkes og står for å lede gjennomføringen av mange av de fleste av de aktivitetene som er listet opp og at kretser/regioner er NSF-administrasjonens og utvalgenes forlengede arm, primære nettverk, og at ressurspersoner, kompetansenettverk og nettverk av frivillige i all hovedsak representerer krets/region fremfor egen klubb/lag. Samtidig vil administrative aktiviteter i klubber/ lag avlastes så mye som mulig og fokus vil i hovedsak være på daglige sportslige aktiviteter.
3. at man velger å ta en mer eller mindre overordnet gjennomgang av fordelingen av oppgaver mellom klubber/lag og kretser/regioner og etablerer noen uformelle kjøreregler eller praktisk/opportunistisk ikke legger særlig vekt på etablering av strukturer og regler, men finner gode løsninger, deler erfaringer og lar alt utvikle seg mer dynamisk. (Organisk utvikling)

Uavhengig av disse ulike valgene kan det virke som krets/regioner er det svakeste organisatoriske leddet i NSF, og det er litt betenkelig siden det på mange måter er bindeleddet mellom klubber/ lag og NSF sentralt. Personlig synes jeg det er noe fascinerende både med a, b og c, og c er kanskje nærmest slik det er nå eller har vært tidligere. Så er det spørsmål om tiden er inne for et valg mellom a og b. Forbundet har nå relativt god tid til å forberede eventuelle endringer. Det er heller ikke nødvendigvis slik at alle detaljer må bestemmes i første omgang, og det viktigste er kanskje å ta et retningsvalg og diskutere hvor langt man ønsker å gå i denne retningen de nærmeste årene innenfor den tidshorisonten man ser for seg nå.

Jeg innser at dette ble ganske omfattende, representerer en del tanker om temaet og kanskje ikke er så tilgjengelig eller hensiktsmessig som man kunne ønske med tanke på en strukturert diskusjon. Så om ønskelig og noen av poengene er interessante, føl dere frie til å plukke ut, tilpasse og omformulere slik det eventuelt kan passe debatten/ diskusjonsopplegget.