Historien om Løvenskioldbanen

Fra jubileumsboken Norges Skytterforbund 50 år (1946-1996)

Aldri i historien har skyttersporten fått en så stor gave, som da Carl Otto Løvenskiold forærte et lutfattig Skytterforbund et helt skyteanlegg. Fram til da hadde dette kun vært en drøm i mange år, men da banen stod ferdig 25. august 1951, var den faktisk en av de fineste og mest moderne skytebanene i hele verden.

Løvenskiold sparte altså ikke på noe. Alt var bygget etter høyeste standard og datidens mest moderne prinsipper for internasjonale skytebaner. Gaven inkluderte både grunnen (på ca. 175 dekar), nyoppførte sekretariathus og standplasshus, skive- og anvisergraver komplett med stativer for skivene, 50-metersbane med 60 skiver, 100-metersbane med 20, 300-metersbane med 60 skiver, og ytterligere seks skiver på 600 meter. I tillegg var det to hjortebaner, to baner for olympisk trap (med 15 maskiner i hver), to baner for skeet og tre pistolbaner, alle med 20 standplasser, elektrisk magnettrekk og åpne standplasser med uværsskur bak.

Carl Otto Løvenskiold ble forbundets første æresmedlem, og i 1958 ble det reist en tre meter høy bauta av ham på øverst på den store parkeringsplassen på banen.

VM i 1952

Den store ildprøven kom i 1952, da VM ble arrangert på banen. Til tross for store utfordringer i forkant ble mesterskapet en braksuksess. Avviklingen var effektiv, med mange frivillige krefter. Antall deltakere og nasjoner ble utrolig nok 50 prosent høyere enn noe tidligere VM. Det var stor stemning på Løvenskioldbanen disse dagene. Vinnerne ble blant annet beæret med laurbærkrans på hodet. Hans Majestet Kong Haakon var VMs høye beskytter, og Kronprins Olav var stevnets ærespresident.

lovenskiold