Intervju med Håvard Larsen: – Jeg var to millimeter fra døden
Vår ferske president Håvard Larsen våknet opp i ambulansen seks kilometer unna bakken hvor han hadde flydd over sykkelstyret. Ulykken kunne ha betydd slutten på ett svært innholdsrikt liv.
TEKST OG FOTO: KRISTOFFER ARNESEN
– Jeg var på vei ned en asfaltbakke under ett sykkelritt som jeg deltok i for tredje gang. Dessverre så ble jeg for opptatt med å se hvor fort det gikk på speedometeret i stedet for å se på veien, og jeg kjørte i ett hull i asfalten, forklarer Håvard tre år etter at ulykken fant sted.
Det neste 61-åringen husker er at han våknet i ambulansen, hvor personellet bestemmer seg for å ringe redningshelikopteret, og fly Håvard til Ullevål sykehus.
– Det var helt forferdelig for familien. Politiet ringte til kona og sa at mannen hennes var skada og flydd til sykehuset. Men de sa ikke hvilket sykehus, og de sa ikke at jeg hadde våknet igjen. Hun måtte begynne å ringe rundt til sykehusene, og visste ingenting, forteller Håvard som i følge legene var svært nærme døden.
– Så nærme, sier han og viser avstanden med fingrene. Bare noen få millimeter.
FORT TILBAKE I JOBB
Håvard fikk tre brudd i nakken, og dersom bruddet hadde gått noen få millimeter lengre ville det vært takk og farvel. I tillegg så mistet han fem tenner, knuste den ene hånda, strakk stemmebåndet og fikk grå stær på det ene øyet.
– Men jeg var ikke på sykehuset mange dagene. Slik er jeg bygd. Etter seks uker var jeg tilbake i halv stilling, og etter ni uker så var jeg tilbake i full jobb. Nakkekragen tok jeg av etter 12, sier presidenten og forklarer at gåturer ble hans måte å drive opptrening på.
– Jeg gikk, og gikk, og gikk. Jeg gikk for å få kroppen i gang igjen. Men jeg var altfor tidlig tilbake i jobb, det er det ingen tvil om i ettertid. Jeg var konserndirektør, men gikk av ca. ett år etter ulykken. Jeg skjønte at kroppen trengte å ta det roligere, jeg kunne ikke ha det samme tempoet som før, forteller Håvard som i dag kun går på medisiner for skaden han fikk på øyet.
IMPONERENDE KARRIERE
Hele livet har Håvard Larsen levd med høyt tempo og mange oppgaver. Han har 35 år med erfaring som konsernleder og administrerende direktør for diverse IT- selskaper, og var Ullevål Sykehus sin første datakoordinator på 80-tallet. Han har jobbet i Ukraina, Latvia, India, og Singapore. I dag nyter han mer frihet som IT-konsulent. Han er med andre ord ikke en 60-åring som trenger datakurs.
– Nei, haha. Jeg har jobbet «litt» med data i mitt liv, smiler mannen som er født i Halden, bor i Lørenskog, men som anser seg selv som Hedmarking.
– Mor var fra Brøttum og far var fra Vang, forklarer han.
«DÅRLIG NABO» STARTET SKYTEINTERESSEN
Håvard har gjort mye i sitt liv, men skyting var ikke en del av det før han tok med seg familien til Lørenskog i 2002.
– Der fikk vi en dårlig nabo, sier Håvard og ler.
– Min yngste sønn, Jens-Kristian, var ti år gammel, og naboen lurte på om han ikke ville bli med på skytebanen. I starten så skjøt han veldig dårlig, men i 2004 så skjønte han hva det betydde å skyte. Han ble nummer fire på felt og fikk medalje på Landsskytterstevnet. Da kom virkelig skyteinteressen, forklarer Håvard som fort ble ungdomsleder i skytterlaget.
Alt startet altså med at Håvard skulle være til stede for sønnen sin.
– Slik som alle foreldre gjør, de engasjerer seg i ungene sine. Det er ingen opplevelse som er større enn å se at en ungdom som har slitt lenge får til noe som blir karrierebeste. Som ungdomsleder har jeg reist enormt mye med skytterne. Jeg har opplevd at de har vunnet sitt første stevne, eller skutt fullt hus for første gang. Det synes jeg er fantastisk, forteller en engasjert president.
KALLER SEG VAKTMESTER
Ja, de fleste foreldre engasjerer seg i barna sine, men vi kan vel si at å bli president i Skytterforbundet var å ta det ett steg lengre. – Det var aldri planen å bli president, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle si ja hvis de spurte. Jeg trives med ansvar, og det har jeg hatt stort sett hele livet. Jeg tror at jeg kan bidra, og vil gjerne få til noe, forklarer Håvard som ikke ser på seg selv som en president.
– Den tittelen betyr ingenting, jeg har i alle år kalt meg for vaktmester. Ledere er de som skal legge til rette for de som virkelig produserer. Jeg kommer ikke til å skyte i en OL-finale, og jeg kommer ikke til å sørge for at vi vinner en kvoteplass, men vi kan legge forholdene bedre til rette, sier Håvard.
EN SKOGENS MANN
Håvard har med årene rukket å bli far til tre, og bestefar til to. Som selvstendig konsulent så har han nå god tid til familien, og han får også mer tid til sin store lidenskap: skogen.
– Det jeg helst gjør hvis jeg skal koble av er å ta en tur i skogen, og jeg går gjerne etter noen orienteringsposter. Men jeg bruker aldri GPS eller kompass, jeg går etter kart og sola. Jeg har gått meg bort flere ganger, men aldri blitt lett etter. Du finner alltid frem, det er bare å følge sola, forklarer han. I tillegg så har Håvard ett talent som kom noe overraskende på.
– Jeg kan brodere. Ja da, jeg lager veggbilder, sier han og ler. Det er nesten vanskelig å se for seg at denne mannen noen gang skal bli pensjonist, og i følge Håvard så sier kona det samme.
– I følge henne så er det umulig, hun vet at jeg alltid må ha noe å gjøre. Men jo.. En dag skal jeg bli heltidspensjonist, men ikke på denne siden av 70, avslutter Håvard Larsen med ett smil.