Rapport fra rettssak mellom Oppegård Skytterlag og Oppegård kommune

Bakgrunnsinformasjon: Oppegård Skytterlag (OSL) har over lengre tid vært i konflikt med Oppegård kommune. Kommunen har ønsket at klubbens pistolbane på Kurud skal legges ned på bakgrunn av klager på støy, til tross for at klubben har gjennomført flere tiltak for støydemping. I vår ble det kjent at kommunen gikk til sak mot Oppegård Skytterlag for å få lagt ned banen. Skytterlaget fikk derfor noe økonomisk bistand av NSF for å kjempe for å beholde banen og NSFs anleggskonsulent Tarjei Ravn har også bistått skytterlaget. Under følger Ravns rapport fra rettssaken som ble gjennomført i Follo tingrett forrige uke.

Tekst: Tarjei Ravn, Anleggskonsulent NSF

Undertegnede har over lang tid nå etter beste evne forsøkt å hjelpe vår medlemsklubb i konflikten med kommunen, og forbundet har bidratt med noe midler i en sak hvor vi har følt at klubben har blitt forsøkt urettmessig overkjørt av kommunen.

Siden før klubben fikk banen ferdig på slutten av 90-tallet har det vært bemerkninger fra naboer, og det er gjennomført mange støyberegninger, alle i favør av skytterlaget. Likevel har kommunen vært lojale mot klubben, og klubben likeledes vært dette mot kommunen, og frivillig inngått avtaler for å redusere støybelastningen for naboene, jeg vil faktisk mene at de har strekt seg for langt her.

Slik var situasjonen frem til rundt 2016, da sier politikerne i kommunen stopp, og administrasjonen får beskjed om at banen skal stanses.

Etter klager til fylkesmannen, blir det gjort et tilsyn ved banen og klubben får beskjed om å lage en ny støyrapport. Her blir Dag Rieber leid inn siden han er anerkjent som en av de beste på dette feltet. Han kommer frem til at der er et bidrag av refleksjonsstøy som får lyden opp i et desibelnivå over fylkesmannens krav på 60dB. Klubben får beskjed om å rette opp i dette, og så gjøres, refleksjonsstøy måles på nytt, og det finnes at bidraget til dette er redusert slik at den ikke lenger bidrar til økning i dB. Saken avsluttes av fylkesmannen medio 2018. Dette påklages av naboer, og deretter kommunen, som får gjennomført sine egne målinger, en av firmaet Brekke og Strand og en fra Multiconsult. I begge tilfellene får firmaene beskjed om å bare registrere hendelser over 60dB, selv om målemetoden for denne typen støy sier at man skal måle alle hendelser, ta bort øverste og nederste 20%, for deretter ta snittet av de resterende. Disse målingene tar kommune og Fylkesmann til inntekt for å nekte stevner på banen, da de antar at dette er det gir ekstra støy.

Men kommunen gir seg ikke her, de har bestemt seg for å bli kvitt klubben, og for å oppnå dette velger de å hevde at klubben har forpliktet seg til en øvre grense skudd, lik 45 000, som ble benyttet i konsesjonssøknaden til SMD i 1997, de maner altså at klubben aldri ønsket å vokse, at de aldri skulle få en utøver som hevder seg, og dermed trenger å trene mer. Dette faller på sin egen urimelighet. Men på dette grunnlag sier kommunen opp leieavtalen i 2019, som vesentlig misligholdt, noe klubben bestrider, naturlig nok. Som følge av dette velger kommunen å anlegge sak mot klubben, noe normalt ville betydd kroken på døra for de fleste idrettslag, men ikke her. Oppegård Skytterlag har heldigvis en del svært oppegående tillitsvalgte, og en medlemsmasse som støtter dem fullt ut. Et par ekstraordinære årsmøter, en del kontakt med forbundet, og mye arbeid senere, så har de skaffet til veie midlene som skal til for å forsvare seg mot kommunen i retten.

Sven Knagenhjelm, advokat, og ekspert på saker vedrørende skytebaner, er allerede engasjert, og et stort arbeide med forberedelser til rettsaker begynner. Denne typen sak er ikke tidligere gått for retten, tidligere har alltid klubbene godtatt at kommunen legger dem ned, fordi man ikke har hatt mulighet til å gå imot dem økonomisk. Denne gangen er det annerledes, kommunen skal ikke få kjøre dette overgrepet uprøvet, klubben har ved egen hjelp og litt støtte fra forbundet satt seg i stand til å kjempe imot. Retten settes 4. november i Follo tingrett, det er satt av en uke til saken.

Sven Knagenhjelm er sakfører for OSL, på siden av han gjennom rettsaken sitter Tom Landberg, som er «støyansvarlig» for klubben. Kommunen møter med to advokater og Ellen Wibe for administrasjonen ved kommunen. Undertegnede sitter som tilskuer.

Det første dagene går mye med på å fremstille/forklare saken, via vitner som naboer, interessenter, kommunalt ansatte, representanter for SMD og involverte fra OSL.

Verd å merke seg fra disse første dagene er at kommunens ansatte prosjektleder husket svært lite fra perioden, benektet kommunikasjon direkte med OSL v/Willy Klette, men hevdet å være sikker på at det var en forutsetning at det ikke skulle skytes mer enn 45 000 skudd på banen, det var nærmest det eneste han var sikker på.

Når Willy Klette var i vitneboksen, tilbakeviste han naturligvis dette, det var selvfølgelig aldri tale om for klubben å forplikte seg til å aldri vokse, eller utvikle seg, og referansen til 45 000 var aldri en del av kontrakten med kommen, og dersom dette hadde blitt forsøkt lagt inn ville man protestert. Willy kunne også supplere med svært mange detaljer, og kunne vise til en formidabel hukommelse fra tiden rundt avtaleinngåelse, og bygging av banen. Han kunne og fremlegge dokumentasjon på en direkte kontakt mellom OSL og kommunens representant i saken.

De sakkyndige satte i gang torsdag i retten, først ut var kommunens vitne fra Multiconsult, som leverte en oppsummering av egen rapport. Denne konkluderte med et visst antall hendelser over 60dB, men hun kunne ikke svare på hvor mange under, og hun bekreftet også at oppdraget fra kommunen var å utelukkende registrere treff over, og at dette skulle gjøres uten kontakt med idrettsklubben, slik at hun kunne ikke svare for hvilken aktivitet som var på banen. Dette er en av rapportene som kommunen har bestilt, og ettertrykkelig gitt beskjed om at det ikke skal utføres etter veilederen.

Neste vitne var OSL sitt, fra Bjerke og Strand. Firmaet var i utgangspunktet leid inn for motparten for å gjennomføre målingene, men ble innkalt av OSL som vitne. Også han bekreftet at han hadde klar instruks fra kommunen om å gjennomføre målingen uten å samarbeide med klubben, og at han bare skulle registrere hendelser over 60dB. Han registrerte over 260 hendelser over dette nivået, men dette var registreringer gjort mens det foregikk stevne på banen, og ting tyder på at man under stevnet, benyttet 25-metersbanen også, og denne er ikke godkjent benyttet for grove kalibre. Igjen, man visste ikke hva som foregikk på banen! Denne konsulenten bekreftet likevel at han ikke kunne bruke denne målingen, eller Multiconsult sin til å si, eller sannsynliggjøre at man ville vært over lovlig grense, dersom man hadde målt etter reglene.

Deretter skal Dag Rieber vitne om sine funn, og observasjoner, som sakkyndig. Han viser først til at hans rapport først og fremst er laget for å utelukke bidrag fra refleksjonsstøy, og at man må se denne i sammenheng med beregningene, han også har utført, for å bevise at man er innenfor et lydkrav på 60dB, og at han mener at det ikke kan være slik at en kommune bestiller skreddersydde rapporter fra konsulenter, som kun har til hensikt å underbygge kommunens mening, for å bli kvitt et idrettslag som OSL. Han var også klar på at han fant det urimelig at representanter for kommunen prøvde å stille hans integritet i tvil.

Fredagen var satt av til prosedyrer, først ut kommunens advokat. Hovedvekten til denne var å prøve å sannsynliggjøre at der lå til grunn 45 000 skudd for leieavtalen, og at en slik «gaveleie» måtte sees slik at kommunen måtte ha krav på særlig lojalitet fra leietageren. Han var av den oppfatning at siden klubben ved flere anledninger ikke hadde nektet for at 45 000 var et gjeldende tall, så var dette etablert som faktum. Han mente videre at Dag Riebers bidrag som sakkyndig måtte sees på som et rent partsinnlegg, siden Dag hadde en stor del av sin virksomhet innen DFS. Samlet gir han uttrykk for at retten må komme til den beslutning at kommunen er i sin rett til å heve leieavtalen med OSL.

Sven Knagenhjelm begynner sin prosedyre med å forklare hvorfor retten må ta OSL sitt standpunkt til etterretning og, veldig lett oppsummert, se at det helt naturlig, ikke var noen sannsynlighet for at klubben ville låst seg til anslaget på 45 000 skudd, og dermed for all fremtid utelukke vekst og utvikling. Han forklarer videre på en grei juridisk måte, at dersom kommunen i egenskap av å være representant for myndighetene, i helse og støyspørsmål, gjentar en feilaktig påstand (45 000 skudd), mange ganger til OSL, så blir ikke dette en sannhet, men vil fremdeles bero på en feil/misforståelse. Han kan også dokumentere at politikerne, i sin tid, aktivt lot være å begrense bruken av banen, både gjennom regulering, og i kontrakten. Knagenhjelm konkluderte, som seg hør og bør, med at kommunen var på ville veier når de ville kansellere kontrakten med skyteklubben.

Undertegnedes konklusjon blir dermed slik: Oppegård kommune gjør i denne saken et bevisst overgrep mot idrettsklubben. De har også, gjennom en årrekke, bevisst, utnyttet at et idrettslag ikke besitter samme kunnskap, eller kompetanse som kommunen, til å undergrave deres muligheter til å utvikle seg som klubb, og betydelig, mot gjeldende retningslinjer, begrenset klubbens aktivitet, ved å villede dem vedrørende regler og avtaler.

Når klubben skaffet seg kunnskap om gjeldende forskrifter, og avtalen med kommunen, og dermed satte foten ned for ytterligere innskrenkning av deres virksomhet, og gav beskjed om at det ikke ville bli godtatt ytterligere begrensninger, ble kommunens framtreden ytterligere spisset.

Gjennom å bevisst bestille feilaktige støymålinger, og beordre disse utført mot gjeldende veileder, for deretter benytte disse som bevis ovenfor fylkesmannen har de bevisst villedet også denne instansen, og benyttet så mange skitne triks for å presse ut klubben, at det ikke lenger var mulig for klubb og kommune å finne noe grunn for kompromisser.

Når kommunen sier opp leieavtalen, basert på såkalt vesentlig mislighold, fremholder de sin egen etablerte løgn på 45 000 skudd som hovedgrunn, samt økt støy fra grovere kalibre over årene, underbygget med sine egne, bevisst manipulerte, støymålinger. Klubben godtok med rette ikke denne påstanden, og nektet for gyldigheten av oppsigelsen. Kommunen velger dermed å gå til sak mot et av kommunens eldste idrettslag med den hensikt å få dem lagt ned en gang for alle, i prosessen kommer stykker i avisen som sier at de endelig skal bli kvitt støyproblemet på Kurud.

Jeg regner med at kommunen aldri trodde at klubben ville klare å mønstre midlene som skulle til for å gå til retten, for dette er en enorm belastning for et idrettslag, og de vil som kommunen er fullt klar over nesten alltid måtte trekke seg fordi man ikke har midler til å kjempe mot kommunen. Men i Oppegård Skytterlag har de heldigvis et engasjert styre, og en engasjert medlemsmasse som var lei av å bli sparket på av kommunen, og sammen klarte de å skaffe midler ved kronerullinger, og forskudd på medlemskontingenter, og sammen med et lite bidrag fra NSF ble det mulig å fortsette kampen for en rettferdig behandling, også av et skytterlag.

Jeg regner med at vi kommer til å få flere saker av denne typen i fremtiden, og det er viktig at både forbundet, og klubbene ikke bare legger seg ned, og tror at kommunen, eller andre myndigheter, ganske enkelt har rett til å stenge ned baner, eller begrense deres aktivitet. Vi må, som forbund og klubber, være svært nøye med at vi følger alle regler og pålegg som finnes i vår idrett, men vi må også se til at myndigheter, kommuner og andre interessenter følger det samme regelverket.