Oppsummering av debatten om våpenlovgivning på Skyttermessen 2020

Representanter fra Norges Skytterforbund, Det frivillige Skyttervesen, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Danske Skytteunion og Justiskomitéen informerte og tok i mot spørsmål om våpenlovgivningen på Gardermoen i dag i forbindelse med Skyttermessen 2020.

Fokus for debatten var hva ny våpenlov betyr for skyttere og jegere samt erfaringer fra dansk våpenlovgivning.

Panelet bestod av Bjørn Harald Vik, Visepresident i Norges Skytterforbund som ledet debatten, leder av justiskomiteen på Stortinget Lene Vågslid (A), Generalsekretær i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) Jarle Tvinnereim, Jaktkonsulent i Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF) Vidar Nilsen og Generalsekretær i Danske Skytteunionen, Tommy Sørensen.

En god balanse
Leder av justiskomitéen på Stortinget Lene Vågslid introduserte om behovet for ny våpenlov.

– Dagens våpenlov er 50 år gammel, og det har skjedd en del i samfunnet siden den gang. Loven skal ha en god balanse mellom å ivareta interessene til legale brukere av våpen og ta vare på samfunnssikkerheten. Den skal også være tydeligere og bedre strukturert, da mange bestemmelser blir flyttet fra forskrift til lovtekst, fortalte Vågslid.

Særlig blir det mye strengere og vanskeligere for personer med mulig tilknytning til kriminelle miljø i den nye loven.

– På dette punktet er den nye loven blitt strengere, i den forstand at kun personer som er skikket til å ha våpen skal ha det. Man skal ha respekt for våpenet, både til sport og jakt. Vi har i utgangspunktet en god kultur for jakt og sportsskyting i Norge, så vi har opplevd støtte for dette fra skytterorganisasjonene, sa Vågslid.

Forbud mot halvautomatiske rifler
Vågslid tok også opp forbudet mot halvautomatiske våpen ombygd fra automatvåpen ment for politi og forsvar. Her informerte hun om at det er lagt opp til særskilte tillatelser for sportsskyttere og at forbudet heller ikke rammer halvautomatiske jaktrifler.

Det som imidlertid har fått en del oppmerksomhet i media i forbindelse med dette forbudet er at tidligere ervervede våpen må leveres inn, da forbudet får tilbakevirkende kraft.

– For å bøte på dette er krav om en kompensasjonsordning blitt fremmet, og dette er nylig blitt vedtatt til vurdering i Stortinget, sa Vågslid.

NJFF kom med innspill om at deres posisjon i denne saken er at dette kunne bli løst bedre.

– Dette er en av få ting i den nye våpenloven som trolig har en mer politisk motivasjon bak enn andre hensyn, sa jaktkonsulent Vidar Nilsen fra NJFF.

God kontakt med skytterorganisasjonene i utformingen av loven
– Det har vært svært viktig å ha kontakt med de ulike organisasjonene som blir berørt av den nye loven. Og skytterorganisasjonene har også fått gjennomslag. Blant annet ble begrensningen som i utgangspunktet var 6 våpen i jaktvåpengarderoben økt til 8 våpen etter tilbakemelding fra organisasjonene, fortalte Vågslid.

Jaktkonsulent Vidar Nilsen bekrefter at dette har vært tilfelle.

– Man kan kanskje få inntrykk i sosiale medier eller lignende at de som utformer lovene ikke vet hva de gjør, men vårt inntrykk er at dette er fagfolk som vil skyttere og jegere vel, og har utformet en lov som skal komme oss til gode – men som selvfølgelig også er balansert opp mot samfunnssikkerheten.

En annen sak som har kommet opp i forbindelse med den nye våpenloven er kontroll av våpenoppbevaring uten forhåndsvarsling. Leder av justiskomitéen presiserte derfor nærmere om dette:

– Kontroll av våpenoppbevaring uten forhåndsvarsling gjelder kun i spesielle tilfeller der politiet har særskilt mistanke om misbruk eller kriminelle handlinger. I rutinemessige kontroller vil det som tidligere bli sendt ut forhåndsvarslinger til våpeneiere fra politiet, konstaterte hun.

Digitalisering – en forutsetning for mer effektiv våpenforvaltning
En unison tilbakemelding fra alle skytterorganisasjonene er at våpensøknader tar for lang tid.

– Det verste i dag er svært lang saksbehandling ved søknad om erverv av våpen, konstaterte generalsekretær i Det frivillige Skyttervesen, Jarle Tvinnereim.

I tillegg påpekte både representanter fra skytterorganisasjonene og publikum om ulik behandling av våpensøknader i ulike deler av landet. En digitalisering og mulig sentralisering av våpenforvaltningen kan muligens bøte på dette.

– NSF og DFS har gitt innspill til våpenforvaltningen, og er positive til de modellene som er blitt beskrevet som mulige løsninger. Den vi liker best er at det blir sentralisert til ett våpenkontor som forvalter våpensøknader. Det sikrer trolig mer lik og korrekt behandling av søknader, fortalte Tvinnereim.

Men digitaliseringen har latt vente på seg. Modellene er klare, men iverksettingen er ikke i gang ennå. I følge leder av justiskomitéen har det sammenheng med at denne saken ikke er blitt prioritert nok i norsk justissektor.

– Det har vært mange utskiftinger i justisdepartementet de siste årene, og da også stadig endringer av prioriteringer. Jeg er redd for at initiativet til digitalisering rett og slett dessverre har blitt nedprioritert de siste årene, fortalte Vågslid.

Generalsekretær Tommy Sørensen fortalte at situasjonen med lang søknadstid også gjelder i Danmark, og at de har flere av de samme utfordringene relatert til digitalisering som oss.

Vidar Nilsen fra NJFF etterspurte fortgang og at en digitalisering vil ha gode effekter:

– I et nytt digitalt system vil man trolig raskt kunne spare inn kostnadene man får ved opprettelsen da saksbehandlingen trolig blir mer effektiv, presis og økonomisk enn dagens analoge system.

Holdninger til våpen i det norske samfunnet
Visepresident i Norges Skytterforbund Bjørn Harald Vik tok opp en påstand om at det er en utvikling i samfunnet der det tilsynelatende er mer motstand mot skyting og jakt, og hva publikum kunne tenke seg å gjøre for å snu denne trenden.

Tilbakemeldingene fra salen var at å invitere og inkludere flere og vise sporten vår fra en positiv side kan være et gunstig tiltak, både for å endre holdninger og spre kunnskap om god våpenskikk.

Lene Vågslid pekte på at det i utgangspunktet er ingen partier på Stortinget som aktivt motarbeider skyttersporten og at jakt og skyting har bred tilslutning i Norge.

– Men jeg ser at det i debatten for eksempel på sosiale medier er blitt svært polarisert. Sosiale medier gir ikke et korrekt bilde av opinionen. De som roper høyest i sosiale medier er ikke nødvendigvis representative for majoriteten. Den «stilltiende majoritet» – folk flest i Norge – er positive til jakt og skyting i Norge, mente hun.

Vågslid oppfordret også skytterorganisasjonene til å finne partimedlemmer på Stortinget – uavhengig av parti – som innehar både kunnskap og interesse for skyting og samarbeide med dem for å fremme skyttersaken til de folkevalgte.

Uvisst når den nye våpenloven trer i kraft
Ingen av de fremmøtte kunne si noe klart om når den nye våpenloven offisielt trer i kraft. Loven er med andre ord forsinket, men forslag til forskrift skal trolig på høring i februar.