Tilbakeblikk til 1992

Tiden går så alt for fort. Hendelsene er mange, og de fleste går raskt i glemmeboken. La oss ta et lite tilbakeblikk.

Av: Bjørn Myrseth, skytterbjorn @ gmail.com

Vi går 25 år tilbake i tid. Året er 1992. Norge har fått ny konge, det er borgerkrig på Balkan og storkrig i Gulfen som preger mediaebildet. Men for Norges Skytterforbund var det OL i Barchelona som gjladt, nær sagt for alle penga. Toppidrettssatsing koster, og Norge, som hadde hatt tidenes dårligste OL i 1988, hadde startet en omstilling til langt større toppidrettsfokus via etableringen av Olympiatoppen. Toppidrettssatsing koster. Ansvarsfordelingen mellom OLT, forbundsstyret, fagkomiteer, landslagstrenere og administrasjon, synes fra årbøkene å ha vært kompliserte. Både å akseptere og håndtere.

Sportslig: OL-uttak

Kongepokalen 1992 ble tildelt trønderen Siri Landsem som vant NM på 15m frigevær for kvinner, og Ragnar Jelsnes fra Fredrikstad, som vant NM i grovpistol. Legg merke til at begge fikk pokalen i øvelser som ikke benyttes i OL. Den gang ble alle NM-øvelsene vurdert opp mot hverandre.

Apropos konge: Året etter at Norge sensasjonelt vant to gull i luft-VM på hjemmebane i Stavanger, hadde kronprinsen blitt konge og fått opprykk fra å være NSF sin beskytter, til å nå være hele NIF sin høye beskytter. På Tinget ble han utnevnt til NSF sitt 3. æresmedlem.

For historiebøkene

Her er topp tre av prestasjoner i 1992, som vi bare må huske:

  1. Harald Stenvaag, Vestre Bærum Salongskytterlag, som meget fortjent fikk sin første OL-medalje, da han kom på andre plass i 60 ligg. Da hadde det gått 56 år siden Norges forrige individuelle medalje i øvelsen.
  2. Stein Fiskebekk, finnmarkingen som dessverre døde i 2007, tok Norges første WC medalje i pistol, da han ble nr. 3 i luftpistol under World Cup i Mexico i mai.
  3. Sjur Haugland (12), (ja, du leste riktig) fra Nedre Glommen ss, som tok Nordic Trap-gull under Nordisk i London, i klassen Junior menn. Han var også med på det på norske laggullet.

Stein Fiskebeck

 

OL i Barcelona

Uttaket til OL ble svært kaotisk. Norge hadde i utgangspunktet fire kvoteplasser på rifle og en i viltmål. Men ved en misforståelse mistet vi en plass, for rifleherrene. Norge, med generalsekretær Unni Nicolaisen i spissen, protesterte og fikk inn en skeetskytter som erstatning.

Tor Heiestad

Tor Heiestad, Harald Stenvaag, Hanna Vataker og Nils Petter Håkedal var tidlig klare som deltakere. Men så dukket Stein Fiskebeck opp med særdeles sterke resultater i mai, og klarte OL-plass i siste liten. Om ikke det var nok, kom også Lindy Hansen seg med på OL-troppen rett før avgang.

Harald Stenvaag (39) ville gjerne lykkes nå, på toppen av sin karriere som han var. Han var blant favorittene i tre øvelser, og hadde glimrende WC-resultater fra sesongen. Spesielt i Mexico i april var han i storslag med 4. plass i frigevær, og gull både på luft og liggende øvelsen. Han fortsatte med 2., 3. og 5. plass i Los Angeles uken etter. Men da hele verdenseliten møttes i Tyskland i München i mai, fikk vi oss et sjokk; ingen av våre var blant de 50 beste på 60 ligg. Harald sin 11. plass på 3 x 40 var Norges beste prestasjon i det stevnet. Det ga mange litt å tenke på frem til OL i Barcelona om to måneder.

Vi husker hvordan det gikk. Harald tok en meget fortjent sølvmedalje i den aller første TV-sendte OL-finalen på elektronikk. Det ble en skikkelig spennende kamp om millimeterne i denne liggende-finalen.

Harald Stenvaag fra OL. Foto: John Eeg, NTB/Scanpix

Andre ting verdt å huske fra skytteråret 1992?

Mens George H.W. Bush ledet sine styrker i Gulfkrigene, var det en annen Bush i Norge som ble hedret dette året. John Bush var nemlig primus motor for Rogaland Open, et prosjekt som dette året feiret 10-årsjubileum. Jobben de hadde lagt ned for å lage et stort internasjonalt skytterstevne i Norge, nærmere bestemt på sør-vestlandet, kulminerte med at de også fikk ansvaret for VM på 10 meter i 1991. Intet av dette hadde blitt en realitet om ikke engelskmannen med oljegiganten BP i ryggen, hadde tatt dette initiativet. John takket for seg og dro hjem til England dette året.

Gaute Flesland, som hadde vært president i NSF i en årrekke, fikk meget fortjent tildelt UIT høyeste utmerkelse, The Blue Cross, under generalforsamlingen til den internasjonale skytterorganisasjonen UIT. Først og fremst for at han hadde ledet hele fire store internasjonale mesterskap på norsk jord i sin periode som leder.

Andre ting verdt å nevne fra UIT generalforsamling:

  • UIT vedtok at stillingspremiering i match-øvelsene (dvs. egne medaljer for stå og kne) skulle utelukkes fra og med 1992.
  • Doble Trap-øvelsen i lerdue innføres som obligatorisk øvelse.
  • 300-metersøvelsene på rifle faller ut som obligatorisk øvelser, men skal arrangeres dersom det skaffes arrangører.

Løvenskioldbanen

Årbøkene fra 1992 viser at klimaet mellom forbundet som eiere, og skytterkollen som naboer, var mildt sagt elendig. En ny sambruksavtale med DFS om bruken av riflebanene ble etter fire (!) års forhandlinger signert.

I forbindelse med Militært VM i 1993 på Løvenskioldbanen, var forsvaret svært interessert i å ruste opp både bygg og anlegg. Det fikk de lov til i noen grad, men det skjedde ikke uten utfordringer. I dag kan vi kanskje si at det var synd de ikke fikk frislepp, siden de hadde hele leirkommandoen fra Hærens ingeniørleir Hvalsmoen til rådighet.

Summa summarum

OL-målet ble nådd, og til tross for mange utfordringer i denne perioden, er det en ting alle fagkomiteer understreker i sine oppsummeringer dette året: betydningen av et stort felles Nordisk mesterskap som ble arrangert på nedslitte Bisley Shooting Range i London. (Ja, England er en del av Norden i skytter-sammenheng). Dette arrangementet, hvor mange skyttere fikk prøve seg i tøffe konkurranser i et internasjonalt miljø, var først og fremst et breddearrangement. Tro om ikke dette burde vært arrangert også i fremtiden?

Kilder: Norges Skytterforbunds årbok fra 1992, og Norsk idrettsleksikon, bind 3.

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE