Schofield-revolveren – et ikon

For skyttere i alle aldre er Smith & Wesson et kjent og velklingende begrep, og de fleste av oss, har eller har hatt en eller annen befatning med deres flotte revolvere.

Av Hans Olav Bjelvin

Smith & Wesson ble dannet av Horace Smith og Daniel Baird Wesson i 1852. Begge, ikke bare kjente for sin revolverdesign, men også som utviklerne av de første metallpatroner bestående av hylse, krutt og kule, kjent som ”the .22 rimfire short”. En kort utgave av det vi i dag kjenner som randtenningspatronen .22 LR. Den overordnede ideen bak kompaniskapet, var imidlertid å utvikle magasin-type våpen. I 1854 presenterte de en lever-action pistol, som skulle vise seg å bli forgjengeren til Henry og Winchester sine lever-action rifler, gjort berømte under blant annet den amerikanske borgerkrigen.

Detaljbilde av tønna og hengselbolten. Over tønnas bakkant sees låseklaffen, som når denne bendes bakover, åpner revolveren.

I løpet av 1856 hadde Smith & Wesson laget en prototype-revolver i tre, bare for å oppdage at patentet på den vesentligste detaljen, den roterende sylinderen, var det en mann med navnet Rollin White som satt på. White, en tidligere ansatt hos Samuel Colt, gav Smith & Wesson lisens på patentet sitt  mot en kompensasjon på 25 cent per produserte våpen. Denne kompensasjonen skulle utbetales inntil patentet utgikk i 1872.

Mellom 1857 og 1860 produserte Smith & Wesson førsteutgaven, revolver Modell nummer 1. Deretter fulgte 2. utgaven, en modifisert utgave av Modell nummer 1, inntil tredje utgave av Modell nummer 1 kom på markedet rundt 1870.  Smith & Wesson Modell nummer 3 ble produsert helt opp til 1915. I den senere tid er imidlertid produksjonen gjenopptatt i mindre skala av så vel Smith & Wesson, som italienske Uberti som lager replikamodeller av bl. a Smith & Wesson Schofield Modell 3.

Modell 3 ble produsert i flere varianter som modell Russian og  Schofield. Sistnevnte fikk sitt navn etter major George W. Schofield, som fikk gjort sine egne modifikasjoner på revolveren, for å tilpasse den til kavaleriets bruk. Smith & Wesson antok modifikasjonene i 1875 og kalte modellen for Schofield etter selvsamme major.

Schofield som er en single action, top break revolver, muliggjør en rask og lettvint tømming og lading av revolveren til hest. Det var også intensjonen til major Schofields modifisering av Modell nummer 3. Samme år, 1875, fikk Smith & Wesson en kontrakt på levering av revolveren til militæret under forutsetning at den kunne skyte kaliber .45 Long Colt. Denne ammunisjonstypen var allerede i bruk i det amerikanske forsvaret. I stedet for å etterkomme dette, utviklet Smith & Wesson sin egen, litt kortere .45 kaliber kalt .45 Schofield, eller også .45 S&W. Og det var vel her de bæsja skikkelig på leggen.

Revolveren i åpnet tilstand. Her ser vi tydelig ekstraktoren som fjerner de tomme hylsene etter at de er avfyrt.

Det ble snart klart at disse to kalibrene ikke lot seg operere om hverandre i S&W Schofield, mens i Colt Single Action Army, som var kamret for .45 Long Colt, gikk dette aldeles utmerket. Resultatet ble at forsvaret droppet Schofield og fortsatte med Colt.

Selv om Smith & Wesson mistet kontrakten med forsvaret, fortsatte produksjonen av revolveren, som etter hvert skulle vise seg å bli både ettertraktet og populær. Ikke minst takket være tømmingen og ladingen av revolveren som var uhyre mer effektiv enn den plundrete Colten.

Et av de mer nevneverdige innkjøp som ble gjort var det Wells Fargo and Company som stod for, men da i en modifisert utgave med 5 tommers pipe, til forskjell fra 7 tommeren som revolveren ble levert med som standard.

Andre som også så monn i denne flotte revolveren var lovens lange arm og datidens lovløse. Jesse James, som var en både berømt og beryktet banditt, var en av dem som bar Schofield. Han var en beryktet morder, gjengleder og bank- og togrøver, og ble myrdet med en tilsvarende revolver av Bob Ford, som også var en notorisk banditt. Ironisk nok var dette det eneste Bob Ford ble berømt for. Selvsamme Bob Ford ble selv skutt til døde og følgende innskripsjon var å finne på gravstedet hans: ”The man who shot Jesse James.” Andre selebriteter på feil side av loven og som bar Schofield, var John Wesley Hardin og Billy the Kid, for å nevne noen av de mest berømte. På den rette siden av loven finner vi berømtheter som Virgil og Wyatt Earp. Waytt Earp brukte også sin Schofield under den berømte skuddvekslingen i OK Coral i Tombstone mot Clanton-gjengen. Den siste Schofield-bærende og skytende kjendis vi tar med her, er Pat Garret. En lovens vokter, hvis berømmelse skyldes, at han i et ubevoktet øyeblikk klarte å drepe Billy the Kid. For moro skyld tar jeg på tampen med filmen ”3:10 to Yuma”, med Russel Crow og Christian Bale i hovedrollene. En, etter min menig severdig cowboyfilm, hvor Schofielden spiller en fremtredende rolle som dobbel sidearm til en av filmens skikkelige ”badasser”, Charlie Prince, spilt av Ben Foster.

Revolveren i spent posisjon. Bak på topstrapen sees baksiktet, som når når det bendes bakover, bryter revolveren og frigjør tønne og løp.

Fra 2000 til 2003 produserte Smith & Wesson en serie av Modell 3 Schofield. Imidlertid var disse reproduksjonene ikke helt identiske med datidens revolvere, noe som kan sees når de legges ved siden av hverandre for sammenlikning. Den mest ”riktige” replikaen av Smith & Wesson modell 3 Schofield er det, såvidt vites, italienske Uberti som står for. Imidlertid er revolveren gjort sterkere for skyting med røyksvakt krutt. Sylinderen er forlenget for å kunne ta kaliber som .45 Colt og .44-40, og løp og topstrap er noe tykkere. Ut over dette er revolveren identisk med den opprinnelige versjonen.

Det var derfor naturlig å anskaffe en Ubertiprodusert replika til denne artikkelen.

Revolveren kommer i en moderne, utvendig glanset pappeske, ligger innsauset i olje og inntullet i plast. Den utvendige finishen er det lite å sette fingeren på. Innvendig sees noen produksjonsmerker, men dette er det ingenting å si på. Nydelig speilblank og dypblå blånering. Smith & Wesson Schofield er en såkalt ”top break revolver”. Dette betyr at en låsmekanisme på topstrapen som også fungerer som baksikte, bendes bakover og revolveren åpner seg. I denne operasjonen effektueres utstøtermekanismen i tønna, som støter ut patronene. Den utgaven som ble anskaffet er kammeret for .38 spesial. Med hjemmeladd og fabrikkladd ammo med kulevekter fra 115 grain til 148 grain, bar det av sted til skytebanen. Her ble ei presisjonsskive 25m hentet fram på det elektroniske anlegget og alt lå til rette for testskyting med støtte må vite, for testing av presisjonen. Stor var imidlertid skuffelsen, da ikke et eneste prosjektil hadde funnet veien til den svarte sirkelen. Etter mye om og men viste det seg at revolveren skjøt 43 cm lavere enn siktepunktet. Et resultat som stod seg uansett hvilken ammo det ble skutt med. Jeg vet ikke om dette er særskilt for denne revolveren. I skrivende stund er ikke dette gjort noe med, men Dremel har og på sikt blir nok frontsiktet tatt ned en millimeter eller to. Så vil tiden vise om undertegnede gunslinger ville overlevd en skarp situasjon i det ville vesten. Men spøk til side. Hva er så Smith & Wesson Schofield Modell 3 brukende til? Tja, si det. ”Cowboy-action”-skyttere ser nok monn i den. Ellers er revolveren et ”kjekt å ha”-produkt, og faller inn under kategorien veteranfelt. En øvelse som skytes med våpen produsert før 1946, eller umodifiserte replikavåpen fra samme periode og som man velvilligst får dispensasjon for å delta med. I mine øyne er revolveren et flott stykke innovativt håndvåpen fra en periode av historien, romantisert gjennom bøker og filmer om det ville vesten.

Nærbilde av baksiktet slik det fortoner seg for skytteren.

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE