– PARASKYTING ER TINGEN

I en alder av 46 år snublet Stein Vidar Amundsen over pistolskyting. Nå er han helt hekta.

Tekst: Bjørn Myrset, skytterbjørn @ gmail.com

De 10 siste årene har Norges Skytterforbund opplevd storrekruttering av utøvere med nedsatt funksjonalitet, populært kalt paraskyttere. Samtlige har havnet i rifle-grenen. Det er ikke helt tilfeldig, da det er den grenen som har de «enkleste øvelsene». Men pistolskyting er egentlig vel så tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelse. Stein Amundsen oppdaget dette, og da var det var ingen vei tilbake. Nå trener han hver dag, og det har gitt resultater. I år vant han sin klasse under NM i luftpistol.

– Det var bare tilfeldig at jeg ble oppfordret til å prøve pistolskyting, sier skiltmakeren, som er etablert med samboer og barn på Løten, midt i skyttersportens Mekka. Han har tilgang på innendørsbaner på Hamar, og trener både inne og ute på anlegget på Terningmoen.

– Fra første øyeblikk skjønte jeg at det var dette jeg skulle drive med fremover. Det er en veldig
fascinerende greie, med voldsomt mange ulike øvelser og program å sette seg inn i og prøve ut. Akkurat nå er det sportspistol og luftpistol som har mest fokus, men jeg har også prøvd hurtig- og feltpistoløvelser. Det var veldig artig, sier den entusiastiske skytteren. Dog bedyder han at han ikke har ambisjoner om å delta på alt.

– Nei, jeg skal bygge stein for stein, så får vi se hvor dette ender hen, sier han.

LETT TILGJENGLIG

Det er ikke så mange paraskyttere som driver med pistol i Norge i dag, men forutsetningene er absolutt til stede for at det kan bli flere. Mange som har en skade i en fot eller arm, kan være sterke i overkroppen, og spesielt den armen som brukes til å skyte. Dessuten er det stor tetthet av pistolklubber og –baner i landet. Den siste klare fordelen er det begrensede utstyrsbehovet, som er ideellt for paraskytterne. Et par brukte våpen, et hørselvern og ammunisjon til en billig penge, det er alt som skal til. Dette er også et pluss for de som har utfordringer med å få med seg alt utstyret alene, spesielt hvis de ikke har en egen assistent.

SNART SKYTTERLANDSLAGET?

For å avlaste beina har Stein Amundsen utviklet sin egen stol, som også er tillatt å bruke under konkurranser. Han sitter behagelig og balanserer på et sykkelsete. Under lange treningsøkter kommer
den godt med. For lange er de. Det kan trener og mentor Tord Esten Murbreck bekrefte:

– Min far, Esten, og jeg, har hjulpet Stein i gang. Og sjelden eller aldri har vi møtt en fersk skytter som er så til de grader dedikert. Stein trener når vi kommer, mens vi er der og står igjen når vi drar. Når han kommer hjem fører han dagbøker og leser seg opp på tekniske og treningsmessige saker. Jo, dette kan det saktens bli toppskytter av om litt, sier Tord, som selv er på militærlandslaget.

– Jeg skyter fordi det er gøy, så får vi se om det går an å bygge dette til noe på sikt, sier Stein selv.

– Jeg tar målsetninger med ro, men ser jo at pila peker bratt oppover og at det ikke er så veldig langt igjen før jeg tar igjen de jeg trener med, utdyper han. Tord Esten er på sin side tror ikke det vil gå lang tid før Stein kan håpe på en plass på paraskytterlandslaget, hvis han fortsetter slik han har gjort til nå.

– Skytingen er noe av det beste som har hendt i livet mitt, sier Stein, som anbefaler pistolskyting
for funksjonshemmede på det sterkeste, og ønsker nye skyttere velkommen.

– Det er bare å ta kontakt, så skal jeg hjelpe til og gi noen råd, avslutter han lurt.