Introduksjon til rifle og lydsiktet
Jeg heter Kjetil Tellnes, og mandag 17. Januar kom jeg til skytterforbundet for å ha en del av min praksis her. Jeg går nå “fysisk aktivitet og funksjonshemming” på NIH med en tidligere bachelor i “fysisk aktivitet og ernæring” fra HK. Jeg skal følge integreringskonsulent Gyda ut denne uken og se hvordan hun arbeider, spesifikt hvordan hun jobber i forhold til para-idretten.
Da jeg møtte Gyda tok det ca 7 sekunder før jeg forstod at det er nok på agendaen. Hun begynner å ramse opp hva vi skal gjennom i løpet av uka og jeg nikker å prøver få med meg hvertfall halvparten. Jeg visste på forhånd at vi skulle besøke en klubb denne dagen uten at jeg helt visste nøyaktig hva det innebar i praksis. Gyda forteller meg om VI “visual impairments” skyting og at det er VI skyting vi skal jobbe med videre idag.
Så begynner hodet mitt å kverne litt på det hun forteller meg. Hvordan i alle dager skal folk som ikke ser eller har veldig begrenset syn kunne skyte på en blink jeg såvidt klarer å se selv? Jeg rekker opp hånda og spør om en utdyping om hvordan dette funker i praksis. Gyda ler og tar opp en liten koffertlignende sak, hun åpner den og viser meg et såkalt lydsiktet. en liten svart kloss som bare koster 14 000. (Les mer om siktet her)
Her har skyting som sport virkelig sett muligheter og ikke begrensninger! Denne klossen gjør at man kan sikte med lyd i stedet for syn, ganske kult og jeg tror alle som synes at like muligheter er fin verdi å strebe etter liker denne oppfinnelsen godt!
En liten reise
Som med alt annet i disse dager er teknologiske duppeditter helt sentralt for VI-skyttere. Vi skal besøke Oslo Østre, og sette opp utstyret men må innom Elkjøp for å skaffe nevnte duppeditter. Vi trenger powerbanks, høytalere, ørepropper pluss litt forskjellige kabler. Dette fordi lydsiktene lager lyd, som utøvere skal høre via ørepropper, for å vite at de er på skiva (kommer tilbake til dette). Det trengs også powerbank for å lade siktene, og dioden som henger foran på skiva. Vi går innom Elkjøp, går oss litt vill i den alt for store butikken, finner det vi skal ha, drar kortet og kommer oss på T-banen. Som var en litt merkelig tur, det føles litt rart ut å ha med 2 store rifler på T-banen. Kanskje har jeg sett for mye på film. Vi går av banen på Haugerud og går litt rundt i sirkler før vi finner inngangen til skytterhallen gjemt i bomberommet på en skole.
Daniel og Dora
Da vi kommer inn i hallen går jeg først inn, jeg åpner døra og ender opp med hjertet i halsen etter at jeg skvetter, der står det en nydelig labrador, eller logrador som eier, Daniel Walø kaller den. En menneskekjær førerhund møter oss i døra og jeg forstår at dette kommer til å bli koselig men hårete kveld. Jeg får hilse på Daniel Walø, som er VI-skytter i forbundet. Slik jeg forsto er han den eneste som satser på VI-skyting per i dag, og er noe av grunnen til at forbundet har økt oppmerksomhet og arbeid rundt VI-skyting. Videre merket jeg at Daniel vet hvordan det skal gjøres, og som VI-skytter selv, vet han mye om hva som trengs av både forarbeid og mottakelse for å ønske nye skyttere i samme posisjon velkommen.
Teste utstyret
Da alle formalitetene var gjort begynte vi å sette opp utstyret, slik at alt skulle være klart til utøverne kom. Vi begynner å rigge opp mens Daniel forteller meg mer om hvordan VI-skyting fungerer. De har et datasystem der som ser helt gresk ut ved første øyekast, men det er helt sentralt for å se hvor bra man gjør det. Fordi det er umulig å se selv på blinken hvor man traff når det er millimeter som skiller skuddene og dermed også poengene. Etter man har skutt vil man få opp på en pc skjerm hvor skuddet traff. I tillegg har denne klubben en innstilling hvor pcen leser opp hvor skuddet traff, som gjør det mulig for folk som ikke ser å trene alene.
Jeg får en introduksjon til hvordan riflene fungerer, sikring, lading og mer. Jeg får også teste å skyte med lydsiktet. Det første jeg gjør er å skyte ned sensoren på blinken, god start! Vi får justert litt på siktet og jeg peiler meg sakte men sikkert inn, nesten. Jeg kom meg fram til 6,5 på det beste, jeg var ikke noe naturtalent, men det viktigste er å ha det gøy!
Lydsiktet fungerer slik at ved hjelp av siktet som er festet på rifla og en sensor som er festet på blinken så vil det komme lyd i forskjellige toner. Om du ikke sikter på blinken i det hele tatt er det helt stille, når du sikter på der du ville fått 1 poeng lager den en mørk lyd og hvis siktet er på 10,9 poeng skal det være en lysere lyd. Det er hvertfall sånn det var med denne versjonen vi brukte, det kan hende dette vil variere. Jeg personlig synes det var veldig liten forskjell og krevende å høre forskjellen. Her tenker jeg poengsummen min prater for seg selv!
Markus og Viktoria
Etter vi har knotet en stund med å få lyden til å fungere (nye lydsikter må skytes inn), kommer Markus Rakstad-Larsen og Viktoria Røksland inn på banen. Dette er utøverne som skal teste VI-skyting. Daniel viser dem rundt i hallen så de får en oversikt over hvordan det er der. Fra Oslo Østre var også leder Håvard Larsen og ildsjel Tom Andre Nilsen med, som også fikk se hvordan VI-skyting fungerer. Etter det får de sette seg ved banen og kjent på hver sin rifle. Gyda og Daniel forteller dem om diverse formaliteter med skyting, spesielt rundt sikkerhet. Så går de videre til å skulle teste å skyte.
Begge hadde prøvd det før, noe som gjorde at de mestret det veldig raskt. Mens de holdt holdt på, kunne jeg se tendenser på treffene, som ny var det morsomt å se hvordan samlingene ble underveis. For eksempel hadde Markus veldig mange skudd som traff litt for høyt og litt for mye til høyre. Disse siktene har noen innstillinger hvor man skur sånn at man treffer mer en gitt vei. I dette tilfelle måtte vi skru så skuddene skulle gå litt lavere og litt mer mot venstre. Etter kort tid og litt skruing var Markus konsekvent over 10 poeng. Da han var peilet inn fikk han prøve en hel serie som jeg nå ha lært innebærer 60 skudd. Innstillingene for Viktoria var litt mer kranglete, så hun rakk ikke fullføre en hel serie da det ble litt mer justeringer på rifle og stol for hennes del. Noe jeg lærte, var at riflene skal tilpasses skytteren, og ikke omvendt.
De skjøt i ca 2 timer, så jeg fikk god tid til å kose med hunden til Daniel – og ikke minst bli inspirert og lærte mye om VI-skyting. Det var til glede også en annen paraskytter der, Kristin Halvorsen som er SH1 skytter var tilstede. Uten at jeg skal gå inn på dette nå, var det morsomt å se hvordan utstyret var tilpasset utøvere med funksjonsnedsettelser også. Da de var ferdige, snakket Markus og Viktoria med Daniel og Gyda om mulighetene for å trene og konkurrere om det skulle være ønsket. Jeg fikk inntrykk av de syntes det var veldig gøy og ønsket å starte med fast trening. Det kommer derfor nå til å være to nye VI-skyttere på Trosterud hver mandag – og vi gleder oss til å se fortsettelsen!
Min observasjon
Dette var en annerledes kveld for meg, ikke noe jeg har vært borti tidligere. Jeg synes det var en spennende kveld både å få se en litt annen idrett på så nær hold, men aller mest synes jeg det var spennende med hvor godt de kunne tilrettelegge for para. Dette ble en fin start på min praksis med en morsom og givende kveld på Trosterud skole nede i bunkeren! Jeg skal nå følge Gyda sin arbeidshverdag ut hele uken. På fredag 21.01 vil jeg skrive en sak om hvordan det har vært å være i praksis og hvilke erfaringer jeg tar med meg videre fra skytterforbundet!
Har du lyst til å starte med paraskyting? Ta kontakt med integreringskonsulent Gyda Winther: gyda.winther @ skyting.no.