Kulturutveksling på Sokna – en rifleskytters beretning

For et par måneder siden ble idrettskonsulent Helene Rønningen invitert til å besøke et FITASC-stevne. Det hele utviklet seg fort til full deltakelse!

Det er nå litt over ett år siden jeg begynte å jobbe på kontoret til Norges Skytterforbund. Siden da har det blitt mange klubb- og stevnebesøk, men det er fortsatt noen grener og en del ulike øvelser jeg ikke har fått testet ut. Etter å ha utvekslet noen e-poster med Jan Gunnar Skahjem, aktiv FITASC-skytter, ble jeg invitert til å komme å besøke et stevne. 6. mai skulle det arrangeres compak sporting i Sokna, og jeg skrev det inn i kalenderen.

BIK-leder Kenneth Eikenes er også ivrig i FITASC-miljøet. En dag han var innom kontoret viste det seg at han også skulle skyte i Sokna – og vips så var jeg påmeldt selve konkurransen. Ikke lenge etter tikket disse meldingene fra Jan Gunnar inn. Jeg begynte å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på, men jeg gledet meg veldig til å prøve!

Det var litt tungt å stå opp klokken 06:00 lørdag morgen, det må jeg innrømme. Men det er langt fra første gang jeg er tidlig oppe for å dra på skytestevne. Det var strålende sol og nærmere 20 grader idet vi kjørte inn på skytebanen to og en halv time senere.

Dagens program besto av intet mindre enn 150 duer, fordelt på seks forskjellige baner, med 25 duer på hver. Hver bane hadde plass til fem skyttere, og vi var seks på hvert lag. Det ble mye læring i løpet av de første 25 skuddene! Nå skal jeg prøve å videreformidle min relativt raske, erfaringsbaserte opplæring:

Laget mitt hadde første skyting på bane 4. Foran meg på standplass lå det et ark fortalte meg at det kom en single-due første runde, og deretter to sim-double hvor det kommer to duer på en gang! (Eksempelet på program viser rep-double). Hver bane hadde seks kastere (for de veldig uinnvidde: det er her dua kommer ut), som var merket A, B, C, D, E og F. Det fortalte hvilke retning dua kom ifra. Alle skytterne har to skudd i hagla, på de single kan man bruke begge hvis man bommer på første forsøk. På doubles må man skyte ett skudd på hver due. Bommer du på den første må du gå videre til den andre. Alle skytterne skyter rekke 1 først, det vil si de single duene. Så begynner standplass 1 igjen på runde 2 med double.

Skytteren på standplass 1 begynner, med en gang han/hun har skutt 1-2 skudd lader nestemann opp og har 10 sekunder på å begynne. Så det går ganske fort for en stakkars rifleskytter som er vant til å bruke et par timer på en utvida halvmatch. Første skytter skjøt og traff, deretter skytter 2, 3 og 4. Så var det min tur. Først tullet jeg litt med ladinga av hagla (uvant med halvautomatisk hagle), deretter sa jeg ikke «Ja» høyt nok. På tredje forsøket gikk det og den første dua kom – hagla smalt – og dua fløy videre til den landa på bakken. Jeg rakk ikke en gang trekke av skudd nummer 2. Jaja, det gikk vel akkurat som forventet, og det ble neimen ikke noe lettere etterpå! Neste runde kom det 2 duer på en gang. Og det samme på 3. runden. Denne gangen rakk jeg i det minste og smelle av alle skuddene! Etter 5 duer og 5 bom på første standplassen gikk jeg fra standplass 5 og ned til «venteplassen», siden det er 5 standplasser og 6 skyttere er det en som venter.

Man trenger ikke så mye utstyr! Knyttet jakken rundt hofta slik at jeg hadde lommer til patronene.

Det var en kjempesnill kar som hjalp meg gjennom første 25 skuddene, plukka opp alle patronene jeg mista i bakken, ordna hagla når jeg tulla med den og kom med flere patroner når jeg hadde tatt med meg for få! Den store oppturen kom på siste skuddet – ett treff! Det var en liten trøst å ta med seg videre, men moro var det!

De 2 neste rundene ble litt bedre, fire treff på bane 5 og fire treff på bane 6. Kenneth Eikenes kom bort til meg og sa humoristisk: «Du og den j**** siktinga di! Bare pek og trekk av». Lettere sagt enn gjort for en som har drevet med rifleskyting i 13 år og ikke har fått jakta de to siste årene.

Det var et utrolig flott anlegg i Sokna og alle koste seg med sol, skyting og skravling mens vi tuslet rundt mellom ulike baner i skogkanten. Alle var veldig hjelpsomme og jeg fikk smil og litt jubel hver gang jeg traff en due.

Etter 3 baner var vi halvveis og da var det lunsj. En lokal kafé stilte med grill slik at sultne skyttere fikk seg et skikkelig måltid. Lunsjen varte rundt en time, og det var en etterlengtet pause, ettersom skytinga varer i mange timer! Hagla var jo lånt og passet ikke helt, så kjeven begynte å bli litt rød og hoven, og skulderen blå under BH-stroppen.

Allikevel var det etter lunsj at den store oppturen kom, på bane 1 fikk jeg 11 treff, og traff til og med begge på double! Jeg tror jeg jublet litt for høyt slik at det fløy ut en del ekstra duer, men det fikk være. Man tar de seirene man får! Neste runde var så som så, og den siste ganske ille. Skulderen var rimelig øm, vi hadde holdt på i fem-seks timer, og jordas naturlige rotasjon sørget for at vi fikk sola rett i ansiktet, så det ble til slutt ganske vanskelig å se duene.

Som skytter er det en stund siden jeg sluttet å bry meg så mye om resultater. Det er moro når det går bra, men jeg koser meg med skytinga og det sosiale uansett. Allikevel må jeg ha med denne:

Da alle var ferdige stod premieutdelingen for tur, det ble fordelt både på klasser og sammenlagt. Dagens beste var Jon-Ole Elseth Nordskog som fortsatt har to år igjen som junior!

Det var Kenneth som kom med ordet «kulturutveksling» i denne sammenhengen, og jeg synes egentlig det var veldig beskrivende. Vi har mange ulike grener og øvelser i Norges Skytterforbund, og ideelt sett skulle vi hatt skytebaner over hele Norge hvor du kan komme å skyte alle fire grenene på ett sted. Det er dessverre mye lettere sagt enn gjort, men jeg vil oppfordre andre skyttere til å ta kontakt med en klubb fra en annen gren. Dra og prøv noe annet, du kommer garantert til å lære noe nytt!

 

Hilsen Helene

PS: Hvis du ikke er lerdueskytter og vil prøve FITASC er det kanskje lurt å starte med litt mindre enn 150 duer på én dag 

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE