Olympisk Skeet

Skeet er en olympisk øvelse som organiseres under det internasjonale skytterforbundet ISSF. Øvelsen ble oppfunnet i USA på 1920-tallet, og har utviklet seg en del fra sin opprinnelige form. Dagens skeet-øvelse innebærer skudd mot en eller to leirduer fra 8 forskjellige posisjoner fordelt i en halvsirkel (se illustrasjon). Programmet er krevende og setter store krav til konsentrasjon, presisjon og reaksjon.

I Norge finnes det en rekke skeet-anlegg, fra Alta i nord til Bergen i vest og Tvedestrand i sør. De fleste anlegg har èn bane, mens et fåtall har to eller flere baner.

Det har blitt arrangert NM i denne øvelsen siden 1960-tallet. Norges beste prestasjon i denne øvelsen er fra OL 2008 i Beijing, der Tore Brovold tok OL-sølv.

Bane
Skeet, Layout, Leirdue

Enkelt illustrasjonsbilde av en skeet bane

En skeetbane har to kastemaskiner, som duene kommer ut i fra. Kastemaskinene er plassert henholdsvis i et høyt og et lavt tårn plassert 38,6 meter fra hverandre. Skytingen skjer fra åtte standplasser, hvorav to er plassert rett foran hvert sitt tårn, fem er jevnt fordelt på en sirkelbue mellom de to første standplassene og en er plassert midt mellom tårnene. Se bildet.
Hver kastemaskin har sin kasteretning, høyde og hastighet. Og utgangshøydene er henholdsvis 3,05 og 1,05 meter, kastelengden 65-67 meter.
Kastebanene krysser hverandre over sentrum for sirkelbuen foran standplassene og mellom tårnene.

Program

Programmet er fastlagt på forhånd. Skytteren går gjennom banen fra standplass til standplass og skyter 2-4 duer per standplass. Totalt 25 duer per gjennomgang.

Kun ett skudd per due, som frigjøres 0-3 sekunder etter at skytteren har ropt klar. (Som forklart tidligere frigjøres nemlig duen på skytterens egen kommando).

Om gangen kastes det ut enten en due fra et av tårnene, eller to duer samtidig fra begge tårn. Også kalt en dublé.

En konkurranse for menn består av fem serier, i alt 125 duer. For kvinner er konkurransen på 75 duer. Og de seks beste skyter vanligvis en finaleserie på 25 duer.